Forpleiningspersonell på operatør-kontrakt

Forpleiningsansatte på en oljeplattform har ansvar for mye av den daglige driften og sørger for at hverdagen går rundt på anlegget. De bestiller og lager mat, vasker klær, holder oppholdsrommene rene og ryddige, drifter helidekket og bidrar til beredskapen i kraft av å fungere som medlemmer i førstehjelpslag. I dag har også ansatte fra andre avdelinger denne rollen.

Utsatt posisjon

Forpleiningspersonellet skiller seg ut fra den øvrige bemanningen på en plattform, blant annet gjennom at en del av arbeidsoppgavene krever mindre spisskompetanse, opplæring og utdanning enn mange av de andre stillingene på en oljeplattform. Det er lettere å finne og rekruttere en kvalifisert arbeider innen forpleining, enn det er å finne en kvalifisert boreingeniør. En ingeniør vil dessuten ha lettere for å finne seg en godt betalt jobb på fastlandet, enn hva en forpleiningsansatt typisk vil klare.

Det har satt forpleiningspersonell i en vanskeligere forhandlingssituasjon, og resultert i lavere lønninger og et høyere arbeidspress, med mer rutinepregede oppgaver enn andre offshorearbeidere. Historisk har flere forpleiningsansatte også hatt mindre forutsigbarhet og en løsere tilknytning til arbeidsgiver.

Frem til 1984 hadde forpleiningspersonellet på norske installasjoner vært ansatt i egne catering-selskaper. Oljeselskapene, Statoil inkludert, leide inn arbeidskraften de trengte fra andre selskaper. Ordningen ga oljeselskapene fleksibilitet til å hente inn ansatte når det trengtes, og flytte personellet til et annet anlegg dersom behovet for arbeidskraft ble lavere i perioder. På den måten ble det enklere å sende folk dit det til enhver tid var størst behov for dem.

Forpleiningspersonellet kom imidlertid dårlig ut av denne måten å organisere arbeidet på. Hard konkurranse mellom cateringselskapene presset ned antallet personer på oppdrag. Ifølge leder for Norsk olje- og petrokjemisk fagforbund (Nopef) førte dette i neste omgang til overbelastninger, stress og yrkesskader. I tillegg kom usikkerheten knyttet til hvorvidt man hadde arbeid frem i tid eller ikke.

Dette var en viktig del av begrunnelsen, da Statoil i 1984 besluttet at forpleiningsansatte på Gullfaks A skulle ansettes direkte hos operatør.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. (1984). Nr. 17, s. 14–15. Dette var første gang en slik organisering av forpleiningspersonellet gjorde seg gjeldene på norsk sokkel. Nyheten ble tatt godt imot på arbeidstaker-siden. Norsk olje- og petrokjemisk forbund (Nopef), Operatøransattes Fellesforbund (OAF) og Cateringansattes forbund (CAF) var alle positive til beslutningen.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. (1984). Nr. 17, s. 15. Gullfaks var ikke helt selvforsynt. I perioder med sykdom og lengre fravær benyttet Statoil seg av eksterne bemanningsbyrå. Men grunnbemanningen var ansatt på operatørkontrakt.[REMOVE]Fotnote: Husa, E. T., & Stamnes, P. S. (2024, 21. februar). Samtale med Elizabeth Tallis Husa – Tillitsvalgt Gullfaks A og forpleining og Per Steinar Stamnes – Leder Industri Energi Equinor Sokkel. Personlig kommunikasjon.

Forpleining fra Florø

Vedtaket høstet særlig begeistring i Florø. Under konsesjonsbehandlingen for Gullfaks hadde Statoil blitt pålagt av myndighetene å skape lokale arbeidsplasser i Florø (som på denne tiden slet med høy arbeidsledighet). Kravet ble innfridd gjennom å legge forpleiningsorganisasjonen for Gullfaks produksjon til Florø, og sette opp direkteavganger med helikopter mellom Florø og Gullfaks A.

I januar 1985 skrev Statoil i medlemsbladet sitt at de regnet med nærmere 3500 søkere på de 68 stillingene som var utlyst knyttet til forpleining på Gullfaks A.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. (1985). Nr. 1, s. 6. Det endte med 2202 søkere – 32 per stilling. Blant disse var alt fra hotellansatte til husmødre. At det ble lyst ut stillinger på norsk sokkel, som ikke stilte krav om fagbrev var sjelden kost, og ga utvilsomt utslag i antallet søkere. Av dem som til slutt fikk tilbud om fast jobb kom omtrent halvparten fra Sogn og Fjordane, og to tredjedeler var kvinner.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. (1985). Nr. 11, s. 15.

Forpleiningsbasen ble siden flyttet til Bergen, og særlig i forbindelse med Statoil-Hydro-fusjonen endte Florø opp med å spille en mindre sentral rolle knyttet til forpleining på Gullfaks-plattformene. Statoil, senere Equinor, er imidlertid fortsatt konsesjonspålagt å ha et antall arbeidsplasser lokalisert i Florø-området, men uten at det er spesifisert at disse må være knyttet til forpleining.[REMOVE]Fotnote: Husa, E. T., & Stamnes, P. S. (2024, 21. februar). Samtale med Elizabeth Tallis Husa – Tillitsvalgt Gullfaks A og forpleining og Per Steinar Stamnes – Leder Industri Energi Equinor Sokkel. Personlig kommunikasjon.

Situasjon i dag

Personalsjef i Statoil Bergen, Gunnar Todnem, uttalte i 1984 til medlemsbladet at vedtaket om å ansette forpleiningspersonell direkte var et prinsippvedtak, som ville gjelde alle selskapets fremtidige produksjonsplattformer.

40 år senere kan vi slå fast at det ikke har skjedd. Equinor veksler i 2024 mellom å benytte seg av innleide og fast ansatte for å utføre forpleiningsoppdrag på norsk sokkel.

Men på Gullfaks har grunnbemanningen for det meste vært operatøransatt, men med bruk av eksterne til å supplere ved behov.[REMOVE]Fotnote: Statsforvalteren i Rogaland. (2023, 3. november). Rapport etter tilsyn med renholdet på Gullfaks A. Statsforvalteren i Rogaland. 8.11-rapport-etter-tilsyn-med-renhold—equinor—gullfaks-a—tilsyn-helsemessige-forhold.pdf (statsforvalteren.no)

Equinor-pool

Høsten 2022 sa Equinor opp kontrakten med bemanningsbyråene som hadde sikret forpleiningspersonell til blant annet Gullfaks, og gikk heller over til en ordning hvor også tilkallingspersonell var ansatt i Equinor.

I dag kombinerer altså Equinor en fast grunnbemanning som jobber på bestemte Gullfaks-plattformer med en pool av forpleiningspersonell som er operatør-ansatte, men ikke permanent utplassert på en bestemt plattform. På den måten får selskapet fleksibilitet til å regulere bemanningen i takt med behov, samtidig som de ansatte får forutsigbarheten som følger med å være operatøransatt.

Tillitsvalgt i Industri og Energi, Elizabeth Tallis Husa, beskriver ordningen som gunstig for de ansatte. Ordningen oppleves som trygg fordi den gir fast ansettelse og mulighet for å tilkalles etter behov, samtidig som det gir fleksibilitet for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Gjennom å ta seg jobb i pool får de de ansatte mulighet til å prøve seg på ulike rigger og opparbeide seg bred erfaring innenfor forpleining.

Selv om de ansatte, og representanter fra arbeidstakersiden er fornøyde med innretningen, var ikke overgangen helt problemfri. Flere av dem som i mange år hadde jobbet på Equinor sine anlegg, deriblant Gullfaks via bemanningsforetak, fikk ikke tilbud om jobb i Equinor når de tok over. Våren 2023 gikk 31 oljearbeidere til rettssak mot Equinor, med krav om å få fast jobb i selskapet, etter at Equinor hadde avsluttet forpleiningsavtalen med bemanningsforetaket MDE, som de tidligere hadde vært ansatt i.[REMOVE]Fotnote: Tollaksen, T. G. «31 oljearbeidere saksøker Equinor: – Helt uforståelig.» i Stavanger Aftenblad. 22. mai 2023. De vant ikke frem med kravet.