Viktige leverandører under byggingen av Gullfaks
Byggingen av Gullfaks-plattformene involverte et bredt spekter av selskaper. De fleste sentrale leveranser og produksjoner ble utført av norske aktører. Sluttrapporten for utbyggingen av de tre Gullfaks-plattformene viste at 80 prosent av alle leveransene ble utført av norske selskaper.[REMOVE]Fotnote: Statoil. (1990, november). Gullfaks – glimt fra historien om et helnorsk oljefelt. Den norske stats oljeselskap a.s. Stavanger. https://www.nb.no/items/4f4ceb82f9be24c64834e1a04a0a7ca1?page=0&searchText=helnorsk
Hoveddeler av en plattform
Byggingen av en plattform kan grovt sett deles inn i to hoveddeler: understell og dekk.
- Betongunderstellene til alle de tre Gullfaks-plattformene ble bygget i Hinnavågen og Vats av Norwegian Contractors (NC). (Store deler av understellet til Gullfaks C ble bygget i Vats.) Utrustningen av understellene involverte flere aktører, men Moss Rosenberg Verft spilte en nøkkelrolle.
- Dekkene til Gullfaks A og C ble bygget av Aker Stord, mens Moss Rosenberg Verft sto for byggingen av dekket til Gullfaks B.
- Sammenkoblingen av dekk og understell skjedde på Stord for Gullfaks A og C, mens den for Gullfaks B fant sted i Vats.
Tabellen under viser hvor de to hoveddelene – dekk og understell – ble bygget for hver av Gullfaks-plattformene, samt hvor de ble sammenkoblet.
Modulbasert byggemetode
Å bygge dekket og understellet til en plattform av Gullfaks A, B eller C sin størrelse var en stor oppgave, som måtte deles inn i flere mindre oppdrag. Leverandørene var helt avhengige av å bruke underleverandører for å få jobben gjort.
Da Aker Stord for eksempel vant kontrakten på dekket til Gullfaks C, betydde ikke det at andre leverandører ble satt på sidelinjen. Det innebar at Aker hadde det overordnede ansvaret for å få leveransen i mål. Selskapet hadde verken kompetansen eller infrastrukturen til å fullføre dekket alene.
Fremgangsmåten, der dekket ble satt sammen av mange mer eller mindre ferdigmonterte seksjoner (moduler), muliggjorde en effektiv arbeidsfordeling. Flere selskaper kunne bidra, ofte fra mindre verft og industrianlegg.
Norske leverandører
Her er en gjennomgang av noen av de viktigste leveransene og komponentene til Gullfaks-plattformene, samt hvilke selskaper og verft som sto for dem.
På 1980-tallet var Norge preget av to store selskaper/konsern som sto i en særstilling: Aker og Kværner. I tillegg hadde Norwegian Contractors (NC) en unik posisjon innen bygging av betongunderstell.
NC bygget betongunderstellene for alle tre Gullfaks-plattformene. Plattformene ble bygget i en periode hvor selskapet hadde høstet verdifulle erfaringer med Condeep-konseptet gjennom byggingen av blant annet Beryl A (1975), Brent B (1975), Frigg CDP 1 (1975), Brent D (1976), Frigg TCP 2 (1977), Statfjord A (1977), Statfjord B (1981) og Statfjord C (1984).[REMOVE]Fotnote: Tagesen, D. (1986, 12. september). «Aker var billigst». Stavanger Aftenblad.
Aker Stord bygget dekkene til Gullfaks A og Gullfaks C, samt flere moduler, inkludert kontrollsystemer og kraftstasjoner. Detaljprosjekteringen ble utført av Aker Engineering og Foster Wheeler. Gullfaks C var tilnærmet en kopi av Gullfaks A, men med høyere skaft (216 meter for C mot 135 meter for A). Dekket var derimot relativt likt. Dette gjorde at Aker kunne dra nytte av erfaringene fra A-dekket når de bygget C-dekket.
Moss Rosenberg Verft i Stavanger bygget dekket til Gullfaks B og utførte mekanisk utrustning av skaftet til Gullfaks A og B. Verftet bygget også boretårnet til Gullfaks A og leverte flere komponenter til Gullfaks C.[REMOVE]Fotnote: Gjerde, K. Ø., & Nergaard, A. (2019). Subseahistorien: Norsk undervannsproduksjon i 50 år. Wigestrand Forlag, s. 94.
Aker Verdal leverte moduler til samtlige Gullfaks-plattformer, inkludert vanninjeksjonsmodulen til Gullfaks B, kontrollroms- og kraftfordelingsmodulene til Gullfaks C, samt kontrollrom, tavlerom og kompressormodul til Gullfaks A.
Kværner Brug leverte kraftstasjon, kompressor og separator til Gullfaks A, samt gassturbinsystemet til Gullfaks C. Kværner Brug i Egersund bygget kompressormodulen til Gullfaks C.
Flere andre norske leverandører bidro til byggingen av Gullfaks-plattformene. Noen viktige eksempler er Leirvik Sveis som produserte boligkvarterene til Gullfaks A og B, og Kristiansand Mekaniske Verksted som leverte vanninjeksjons- og prosessmoduler. Nordoff Sandnes sto for leveransen av flammebommen til Gullfaks A, og Ankerløkken Florø bygde sokler til lastebøyene. I tillegg var Kongsberg Våpenfabrikk ansvarlig for de dykkerløse havbunnsbrønnene til Gullfaks A.
Utenlandske leverandører
Flere utenlandske selskaper spilte en viktig rolle i leveransene til Gullfaks-prosjektet. Det italienske selskapet Bellini leverte brønnhodemoduler til Gullfaks A, B og C, mens nederlandske Grootint og DeGroot sto for separasjonsmoduler. Saipem fra Storbritannia bidro med tungløft, og Fabrique de Fer des Charlerol i Belgia leverte stålplater til plattformene.
For en mer utfyllende oversikt, se tabellen nedenfor. Merk at tabellen ikke er en fullstendig oversikt, men tar for seg de fleste av de store leveransene i forbindelse med selve byggingen av plattformene. Leveranser etter at plattformene har vært i drift en stund, for eksempel knyttet til utskiftning av større deler, er ikke inkludert. Eksempler på slike kan være leveranse av nye moduler til Gullfaks A for å øke kapasiteten til å ta imot gass i forbindelse med utbyggingen av Gullfaks Sør mellom 1996 og 1998.
Tabellene under viser viktige leverandører i byggefasen av plattformene. Flere viktige leverandørbedrifter har spilt viktige roller i driften av anleggene, men de er ikke nevnt her.
Gullfaks A
Gullfaks B
Gullfaks C
