Trespann fra Gullfaks til land

Byggingen av Gullfaks A og B (fase I) ble godkjent i Stortinget i forbindelse med behandlingen av stortingsproposisjon nr. 102 (1980-1981) «Ilandføring av gass fra Statfjord-feltet og Heimdal-feltet m.m.». Saken handlet om å bygge en gassrørledning fra Statfjord til land og å etablere et mottaksanlegg for rikgass.[REMOVE]Fotnote: Rikgass viser til rå naturgass, og inneholder en rekke ulike gasskomponenter som metan, etan, propan, butaner, pentaner. De sendes samlet i ledningen og skilles fra hverandre på mottaksanlegget.   Det lå på forhånd i kortene at dette mottaksanlegget ville legges til Kårstø i Tysvær kommune, nord i Rogaland.  

Gjennom å la Gullfaks få koble seg på Statpipe ville ledningen kunne ta imot og transportere en større mengde rikgass. Det gjorde det lettere å forsvare kostnadene knyttet til prosjektet.  

Av Gullfaks sine opprinnelige utvinnbare ressurser var bare 5,5 prosent gass. Men siden feltet er stort er det likevel en betydelig gassmengde. Ser vi på feltene som per 2024 var satt i produksjon, og rangerer dem etter opprinnelig mengde gass i reservoaret, finner vi Gullfaks på 30. plass. Troll sine gassreserver er over 60 ganger så store. Samtidig er det rundt 90 felt på norsk sokkel som har hatt mindre gassreserver enn Gullfaks. 

Figuren under viser mengden gass, kondensat og NGL som har blitt produsert på Statfjord og Gullfaks (fratrukket satellittfelt som er kommet til i senere tid) – de to feltene myndighetene i 1981 besluttet kunne sende gassen sin ut på markedet via Kårstø. 

Gullfaks har bidratt med en vesentlig mindre andel av rikgassen som er sendt gjennom Statpipe sammenlignet med Statfjord, men mengden er likevel betydelig.[REMOVE]Fotnote: Tallene i figuren er hentet fra Sokkeldirektoratets faktasider I senere år har flere felt blitt koblet til systemet, blant dem Brage (produksjonsstart i 1993) og Johan Sverdrup (produksjonsstart i 2019). 

Selv om Heimdalfeltet har vært tilknyttet Statpipe siden starten, sendes gassen fra dette feltet inn i systemet på et senere tidspunkt og går ikke via Kårstø.[REMOVE]Fotnote: Heimdal har sendt tørrgass inn i Statpipe som har blandet seg med gass fra Statfjord og Gullfaks, etter at den har vært innom Kårstø for prosessering.  Heimdal-gassen går altså ikke til Kårstø, men blandes sammen med Statpipe-gassen på strekningen mellom Kårstø og kontinentet. Heimdal er derfor ikke inkludert i figuren.  

Statpipe var den første gassrørledningen som gikk fra sokkelen, og krysset «Norskerenna», på vei til et landanlegg i Norge. Ledningen representerer slik sett en slags oppfyllelse av det sjette oljebudet: «At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge».  

I forbindelse med byggingen av Statpipe etablerte medeierne fra Statfjord, Gullfaks og Heimdal et felles transportselskap, I/S Statpipe.[REMOVE]Fotnote: Vatle. E (1990) Gassdrevet distriktsbygging – Samfunnsmessige virkninger av Kårstø-utbyggingen. Kommuneforlaget. s 15 Statoil ble operatør for byggingen av Statpipe, så vel som Kårstø-anlegget hvor gassen skulle tas imot, prosesseres og eksporteres. 

Arbeidet med å bygge opp Kårstø-anlegget og legge Statpipe-ledningene startet altså omtrent samtidig med prosjekteringsarbeidet på Gullfaks. Statpipe og Kårstø-anlegget sto klart i god tid før Gullfaks startet produksjonen.  

25. juli 1985 ble Statfjord-gass for første gang sendt gjennom Statpipe, og Kårstø-anlegget ble satt i drift. Systemet hadde dermed vært operativt i nesten to år da Gullfaks A i 1987 ble koblet på.