OPEC mistet grepet

OPEC (Organisasjonen for oljeproduserende land) er et samarbeid mellom flere oljeproduserende land. Organisasjonen koordinerer, med varierende hell, produksjonen sin for å over tid kunne holde oljeprisene på et høyere nivå, og begrense prissvingninger. Det øker inntjeningen til produsentene, på bekostning av forbrukerne.  

Kartellets dilemma

For å forstå hvorfor oljeprisen falt i 1986 er det verdt å først ta en kikk på et av de viktige overordnede dilemmaene et kartell som OPEC til enhver tid står i: avveiningen mellom høy fortjeneste her og nå, og sikring av fortsatt markedsmakt i fremtiden.  

Kartellet risikerer å tippe for langt i retning av å prioritere «her og nå», holde produksjonen for lav og drive oljeprisen for høyt opp. En svært lav OPEC-produksjon vil innebære at flere konkurrenter kommer til fra land utenfor OPEC-samarbeidet. Det vil på sikt føre til at en større andel av produksjonen skjer utenfor OPEC, og at kartellet mister noe av makten til å styre oljemarkedet.  

Med redusert markedsmakt vil det i neste omgang også være vanskeligere å holde kontroll på de enkelte OPEC-landene innad i kartellet. Et kartell er alltid avhengig av at de enkelte medlemmene ser seg tjent ved å samarbeide om produksjonsvolum. 

Dersom OPECs andel av den globale oljeforsyningen blir for liten, øker faren for at OPEC-land føler de får for lite igjen for å samarbeide om å holde prisen oppe. Dermed kan de ønske å avvike fra avtalte produksjonsbegrensninger, med det resultat at kartellet faller sammen. OPEC er til enhver tid avhengige av at medlemslandene tjener mer på å samarbeide (begrense egen produksjon), enn på å kjøre sololøp og produsere så mye de selv er tjent med.  

Denne avveiningen går igjen i store deler av OPECs historie. Høye oljepriser gir mer konkurranse utenfra, og fallende OPEC-andel. Lave oljepriser gjør at OPEC-andelen styrer seg.[REMOVE]Fotnote: Mearns, E. (2015, 24. august). OPEC’s gigantic blunder. Energy Matters. Hentet fra https://euanmearns.com/opecs-gigantic-blunder/ 18.11.2014

Prisfallet i 1985 og 1986

Hovedgrunnen til at oljeprisen kollapset i 1985-1986 var at OPEC hadde problemer med denne balansegangen. Kartellet hadde utnyttet markedsmakten sin for mye, for lenge. Siden 1982 hadde OPEC praktisert et kvotesystem, hvor Saudi-Arabia fikk ansvaret for å være svingprodusent og justere tilbudet i takt med endrede markedsforhold. OPEC hadde over lengre tid evnet å holde egen produksjon lav nok til at prisene lå på et svært høyt nivå.  

Dermed ble det lønnsomt for andre land å lete mer og produsere fra andre felt, som ikke nødvendigvis ville vært drivverdige med en lav oljepris. Det innebar at kartellet mistet noe av kontrollen over oljemarkedet. Det bidro til å økt konfliktnivået i kartellet. Irak og Iran utkjempet Gulfkrigen, og ville begge øke produksjonen for å finansiere krigføringen. I en periode tok Saudi-Arabia ansvar for større del av produksjonskuttene. 

Sommeren 1985 begynte også Saudi-Arabia å produsere mer, og sa med det midlertidig fra seg rollen som svingprodusent. Formålet var trolig todelt. Saudi-Arabia demonstrerte overfor andre OPEC-land at særposisjonen landet hadde påtatt seg ikke kunne tas for gitt.[REMOVE]Fotnote: Olsen, Ø. (2024). Lykkelandet: En fortelling fra innsiden av det norske oljeeventyret (1. utg.). Gyldendal.  Samtidig gjorde priskrigen at land utenfor kartellet ikke hadde like mye å vinne på å øke sin produksjon.  

I tillegg til å ha en disiplinerende effekt internt i kartellet gjorde produksjonsøkningen det mulig for OPEC å gjenvinne tapte markedsandeler, gjennom å presse konkurrenter ut av markedet. Det skjedde i stor skala vinteren og våren 1986.[REMOVE]Fotnote: Lerøen. B.V 34/10 Olje på norsk – En historie om dristighet. Statoil. 2006. S. 181

Er OPEC mindre prissensitiv?  

En lav oljepris vil, om vi ser vekk fra markedsmakt og strategiske hensyn, i hovedsak ha betydning for produksjonsnivå i de områdene hvor produksjonskostnadene er høye. Det er denne produksjonen som trenger en høy oljepris for å gå i pluss. OPEC-landene, og da i hovedsak Saudi-Arabia, sitter på store reserver med jevnt over lave produksjonskostnader. I en tid hvor lav oljepris sender de minst lønnsomme feltene over i røde tall, og på sikt ut av produksjon, er det derfor naturlig at OPEC sin andel av den totale produksjonen i verden går opp. Før priskrigen var OPECs andel av global produksjon rundt 30 prosent. 10 år senere var den over 40.[REMOVE]Fotnote: Mearns, E. (2015, 24. august). OPEC’s gigantic blunder. Energy Matters. Hentet fra https://euanmearns.com/opecs-gigantic-blunder/ 18.11.2014 

I figuren nedenfor er verdens gjenværende oljereserver i 2018 grovt rangert fra lavest til høyest produksjonskostnader, målt som «hvilken oljepris feltene trenger for å være lønnsomme». Nå, som da, er «Onshore Midtøsten» (Typisk Saudi-Arabia), plassert trygt nede på kostnadskurven, noe som innebærer at produksjonen vil være lønnsom selv med svært lave oljepriser.[REMOVE]Fotnote: Finansdepartementet. (2018). Figur 5.2 Global kostnadskurve. I NOU 2018: 17. Klimarisiko og norsk økonomi (Vedlegg 5). Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-17/id2622043/ 

En lav oljepris vil på den måten normalt føre til at OPEC-landene får større markedsandeler over tid.