Leveranser til Gullfaks B

Gullfaks B-kostnadene var til sammen beregnet til rundt 10 milliarder 1985-kroner. Det var en del mindre enn Gullfaks A, med sine 16 milliarder, men fortsatt nok til at det ga mange verdifulle oppdrag til flere leverandører rundt om i Norge. 

I likhet med tidligere condeep-er ble arbeidet med byggingen av dekket til Gullfaks B delt opp i flere deler. Og i likhet med Gullfaks A gikk en svært stor del av disse oppdragene til norske selskaper. 

I januar 1985, tre måneder før Moss Rosenberg Verft (MRV) signerte kontrakten på dekksrammen, altså grunnstrukturen til dekket, sendte Statoil ut anbudsinnbydelser på de fleste modulene. Med åtte ukers svarfrist var det duket for en sommer med mange nye oppdrag til verft og verksteder rundt om i landet. 

Kontraktsinngåelser

I juni begynte det å bli klart hvem som skulle bygge hva. For Gullfaks A hadde rundt 80 prosent av kontraktene gått til norske bedrifter. Det ble fort tydelig at Gullfaks B ville følge i det samme sporet. 

12. juni 1985 signerte Statoil kontrakter på 200 millioner kroner. Alle de fire boremodulene, til en samlet verdi av 155 millioner kroner, skulle produseres av A/S Nye Fredrikstad mek. Verksted.  Arbeidet ville på det meste gi en sysselsetting på 600–700 arbeidere.

Kristiansand mekaniske verksted signerte kontrakten på prosessmodulen. Den hadde en verdi på 43 millioner og ville på det meste sysselsette 170 personer.  

Statoil viste til at begge de to bedriftene hadde konkurrert med internasjonale aktører, og vant som følge av at de var billigst og hadde solid kompetanse.[REMOVE]

Fotnote: NTB 13.06.1985. Moduler til Norske Verft. Stavanger Aftenblad side 24 

En uke senere, den 18. juni, ble det klart at Aker Verdal skulle bygge vanninjeksjonsmodulen med en samlet vekt på 1250 tonn. Kontrakten hadde en verdi på 50 millioner kroner. Arbeidet med modulen ville sysselsette 160 personer på det meste.  

Leveringsfristen for alle de seks modulene ble satt til 1. august 1986.[REMOVE]Fotnote: 18.06.1985. Oppdrag til Aker. Stavanger Aftenblad side 6

Da skulle dekket være sjøsatt og klar for modulløft.  

Høsten 1985 var de aller fleste oppdragene knyttet til Gullfaks B-dekket delt ut. Nedenfor er en oversikt over de viktigste leveransene. 

Bildetekst: Oversikten viser noen av de viktigste leveransene til Gullfaks B-dekket, og hvor de ble bygget. 

Kilde: Status: internavis for Statoil-ansatte. 1985 Nr. 9 s. 12  

I tillegg var det flere leverandører som fikk mindre og mer spesifikke kontrakter. Selskapene som sto for de enkelte modulene, kunne inngå egne kontrakter med underleverandører. For eksempel signerte Marine Aluminium på Karmøy en kontrakt med Leirvik Sveis (leverandør av boligmodulen) om å levere vinduene til plattformen. 

Drammen Stål laget varmepumper til boligmodulen, Terotech i Sandnes laget vedlikeholdsmanualer til mye av utstyret på plattformen og Alfsen og Gundersen sto for ventilasjonsanlegget.  

Differansen mellom kostnadene knyttet til Gullfaks A og B skyldtes flere ting, men den viktigste grunnen var at Gullfaks B ikke skulle tjene like mange funksjoner som Gullfaks A. Strømforsyningen ville ikke komme fra egne turbiner, men fra en kabel tilknyttet Gullfaks A (levert av selskapet Standard Telefon og Kabelfabrikk). Gullfaks B skulle heller ikke lagre olje, men sende produksjonen til Gullfaks A for prosessering.  Plattformen hadde med det en del av karakteristikkene til en satellitt, altså en utvidelse av det eksisterende anlegget.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. 1985 Nr. 2 s. 6  

 Modulløft

De første modulene ankom Moss Rosenberg i september 1986. Da var dekksrammen klar for modulløft og sammenkobling. Den var plassert oppå midlertidige betongbein av samme modell som dem som skulle bære konstruksjonen etter sammenkobling med understellet.  

Arbeidet med å få modulene på plass og koble dem sammen varte utover høsten og vinteren 1987. Den siste modulen ble montert på dekket den 12. februar 1987. Det var flammebommen, som skulle stå på plattformens østvendte side. Med flammebommen på plass hadde dekket nådd en samlet vekt på rundt 28 000 tonn.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. 1987 18. februar. S. 6 Resten av tiden på verftet gikk med til sammenkobling og montering av utstyr. 5. april 1987 ble det arrangert «åpen dag» på dekket. Ansatte i Statoil og Moss Rosenberg verft fikk anledning til å ta med familien til det så godt som ferdige dekket.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. 1987 Nr. 5. 29.april s. 6-7

Betongunderstellet, som skulle holde dekket oppe, startet sin ferd fra Gandsfjorden mot Vats samtidig som det var åpen dag på Rosenberg.