Jøllehallen

Under helidekket på Gullfaks A ble det bygget en hall som skulle tjene som hangar for helikoptre som skulle stå i beredskap. Gullfaks A skulle, i likhet med Statfjord B noen kilometer nordøst, være base for helikoptre som kunne rykke ut på kort varsel i en nødsituasjon. 

Oil Industry Services, lokalisert i Kristiansand, fikk i 1983 kontrakten på bygging av helikopterdekk, inkludert bærestruktur med heis og hangar.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. (1983). Nr. 16, s. 10-11.  Det ble levert som avtalt, men med et problem: Hangaren var for liten til å huse SAR-redningshelikoptrene (søk og redning) og ble stående tom. Dermed ble det aldri non operativ helikopterhangar på Gullfaks A. 

Fra hangar til idrettshall 

Omtrent samtidig som Gullfaks A startet produksjonen ble det klart at Gullfaks C ville bygges som en tilnærmet kopi av Gullfaks A, men med en hangar, som var stor nok til å huse SAR-helikoptrene. Det innebar at hangaren på Gullfaks A ble frigjort til andre formål.  

Dermed meldte spørsmålet seg: Hva skulle Gullfaks A-hangaren brukes til?  

Elektrikeren Sten Atle Jølle, som på den tiden var velferdssjef på Gullfaks A, var ikke i tvil: Hangaren kunne brukes som idrettshall. Jølle og noen kollegaer begynte å spille badminton i hangaren. Med litt modifikasjoner kunne hallen brukes til innebandy, fotball, basketball og squash (som Sten Atle for øvrig spilte regelmessig når han var på land). 

Ordtaket sier at det er bedre å be om tilgivelse enn tillatelse. Jølle forteller at han gikk for en annen strategi: å annonsere at tillatelsen var gitt, med tilstrekkelig mange vitner til at det ble vanskelig for plattformsjefen å «inndra» den. Jølle annonserte for mannskapet at plattformsjefen hadde godkjent å sette av penger til isolasjon og varmekabler. Til gjengjeld skulle arbeidet skje på dugnad. 

Dugnadsarbeid samler 

Sten Atle Jølle fikk ansvaret for å organisere dugnadsarbeidet. De ansatte som ønsket å være med å sette i stand idrettshallen ble satt opp i ulike lag. Jølle mente det var viktig organisere lagene slik at folk fra ulike avdelinger fant sammen. I arbeidshverdagen omgås de ansatte for det meste kollegaer fra samme avdeling. Gjennom å blande avdelingene i ulike dugnadsteam ble det røsket opp i de vanlige klikkene, og lagt til rette for at folk ble bedre kjent med kollegaer på tvers av avdelinger.  

Jølle forteller at de ivrigste i dugnadsarbeidet var kontraktørene, altså de som var ansatt i andre selskaper enn Statoil.  

Fordelen med at idrettshallen ble bygget på dugnad besto dermed ikke bare i pengebesparelser, men også i at prosjektet bidro til å styrke det sosiale fellesskapet på plattformen. Mellom de ulike avdelingene, og mellom kontraktører og Statoil-ansatte. 

Det sagt, var ikke de økonomiske besparelsene uvesentlige. Jølle beskriver byggingen av hallen som et av de billigste prosjektene i Statoils historie. Foruten gratis arbeidskraft ble materialer skaffet til en billig penge. 

Bruk av Jøllehallen

Rundt 1990 var det klart for innvielse og dåp. Hallen ble i første omgang hetende «Gullfakshallen». De anså det ikke som nødvendig å spesifisere «A» i navnet på hallen. Lite tydet på at det ville dukke opp noen idrettshall på noen av de to andre Gullfaks-plattformene. Navnet ble imidlertid kortlivet. Da Sten Atle Jølle reiste hjem fra skiftet etter dåpen, benyttet kollegaene anledningen til å lage et nytt navneskilt. Når han kom tilbake til plattformen fire uker senere, hadde den fått navnet «Jøllehallen». Det har den blitt hetende siden.[REMOVE]Fotnote: Olsen, T. (2023, 24. juli). Livet til Equinor-tillitsvalgt Sten Atle Jølle er fylt av mye moro, men nå er det noe som plager ham. Stavanger Aftenblad. https://www.aftenbladet.no/magasin/i/zGywP1/livet-til-equinor-tillitsvalgt-sten-atle-joelle-er-fylt-av-mye-moro-men-naa-er-det-noe-som-plager-ham

Jøllehallen har blitt hyppig brukt til alt fra fotball og squash til basketball og volleyball. Det har blitt organisert flere turneringer, hvor de ansatte har slått på stortromma med egen pokal til det seirende laget. 

Sten Atle Jølle fikk ikke bare hallen oppkalt etter seg. Det hender selvfølgelig at folk skader seg i forbindelse med idrett. Og når skadene oppstår på arbeidsplassen, skal de rapporteres. Disse skadene har blitt klassifisert som «Jølleskader». Jølle forteller at han en gang havnet i prat med en Sandsli-ansatt som kunne fortelle at de rett som det var fikk inn rapporteringer om såkalte «Jølleskader». Skadeårsaken hadde skapt noe forvirring for de Sandsli-ansatte, men ble nå oppklart av mannen som (svært) indirekte hadde gitt skaden et navn. 

Artikkelen bygger på informasjon gitt av Sten Atle Jølle i samtale med Ole Kvadsheim, 7. august 2024.