Gullfaks fra Statoil til staten

Willoch-regjeringen fikk i 1984 gjennomslag for et bredt forlik i Stortinget, hvor store deler av Statoils eierandeler på sokkelen formelt ble skilt ut fra selskapet, og overført direkte til en egen statseid portefølje, Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Overføringen av eierandelene, ofte referert til som «vingeklippingen», ble delvis begrunnet med at for store petroleumsinntekter i Statoils hender kunne gi overinvesteringer og imperiebygging, på bekostning av andre samfunnsnyttige formål.[REMOVE]Fotnote: Krogh, F. (2021). Vingeklippingen av Statoil. Norsk Oljemuseum Årbok, 42.  Å sørge for at en større del av kontantstrømmen gikk direkte til staten gjorde det lettere å tenke helhetlig rundt oljepengebruken.[REMOVE]Fotnote: Thommasen, E. (2022). Middel og mål: Statoil og Equinor 1972-2001. Universitetsforlaget

85 prosent stat

Gullfaks var det feltet hvor staten, gjennom SDØE, gikk tyngst inn på eiersiden.[REMOVE]Fotnote: St.meld. 21. (1992). Statens samlede engasjement i petroleumsvirksomheten i 1992 (S. 34). Gullfaks hadde i utgangspunktet blitt fordelt mellom Statoil (85 prosent), Hydro (9 prosent) og Saga (6 prosent). I 1985 ble 73 prosent av eierskapet i lisensen overført fra Statoil til SDØE. Statoil satt dermed igjen med skarve 12 prosent av eierskapet i Gullfaks-lisensen. 

Etter Statoil-reformen satt altså Statoil på 12 prosent, mens Hydro og Saga eide henholdsvis 9 og 6 prosent hver. Dette var i tråd med Willoch-regjeringens mål for fordeling av eierandeler. I innstillingen sin til Stortingsmeldingen om Statoil-reformen hadde de ikke-sosialistiske partiene formulert at:
«I tillatelser med bare norske deltakere, representert ved Statoil, Hydro og Saga, bør disse være omtrent jevnbyrdige når man ser bort fra inntekter og utgifter som tilfaller og dekkes av staten».[REMOVE]Fotnote: Innst. S. nr. 87 om St. Meld. Nr 33 (1984.85)

Arbeiderpartiet hadde vært kritiske til dette punktet og svarte i sin egen komiteinnstilling at man: «Bør legge opp til at statens samlede andeler bør deles likt mellom Statoil og staten».[REMOVE]Fotnote: Rommetvedt. H. (28.02.1991) Butikk eller politikk? Statoils roller i norsk oljevirksomhet. Rogalandsforskning Stavanger. S 33.

En Arbeiderparti-innretning ville innebære at Statoil hadde sittet igjen med over 40 prosent eierskap. Selskapet ville blitt jevnbyrdige med staten, men sittet på langt større andeler enn Hydro og Saga. Det endte i stedet med at Hydro og Saga til sammen satt på større Gullfaks-andeler enn Statoil.  

Lang SDØE-nedbetalingstid

På kort sikt innebar opprettelsen av SDØE at Statoil fikk bedret driftsresultat.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte 1985 nr 1. s.3  Flere av feltene som ble flyttet fra Statoil til staten var under utbygging og hadde ikke begynt å tjene penger enda. Da staten fikk et direkte eierskap i disse lisensene innebar det at staten måtte påta seg sin respektive del av alle investeringene som hadde blitt gjort, og skulle gjøres, for senere å kunne få en tilsvarende del av inntektene. 

Det betydde at SDØE i mange år var et underskuddsprosjekt for staten. Figuren nedenfor viser statens samlede overskudd fra SDØE-porteføljen fra opprettelsen ved inngangen til 1985 og frem til 2001.[REMOVE]Fotnote: Tallene er hentet fra Sokkeldirektoratets faktasider Først i 1996, 11 år etter opprettelsen, ble de samlede inntektene større enn de samlede utgiftene.  

Gullfaks kostet staten dyrt på kort sikt

Det store skiftet i Gullfaks-eierskap kostet staten store summer de første årene etter reformen, samtidig som feltet har bidratt stort til SDØEs overskudd i senere år.  

Ved inngangen til 1985 var det gjort investeringer i Gullfaks på 9,3 milliarder (nesten 30 milliarder 2022-kroner). 73 prosent av disse kostnadene skulle dekkes av staten, som innebar overføringer på over 20 milliarder, fra staten til Statoil, Hydro og Saga. 

Det var ikke opplagt hvordan denne tilbakebetalingen skulle skje, ettersom beløpene var så store.

For Gullfaks, Oseberg og Heimdal alene krevde Statoil å få tilbakebetalt over 10 milliarder 1984-kroner fra staten.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad. (1984, 20. august). Statoil og staten i milliard-oppgjør. Stavanger Aftenblad, s. 7. Tilbakebetalingene og løpende investeringer gjorde at SDØE gikk i underskudd de første fire årene, og det tok over 10 år før statens samlede kontantstrøm gikk fra minus til pluss.