Énmannslugarer på Gullfaks A

Innkvartering offshore har alltid variert i både størrelse og komfort. På Ekofisk var det i starten åttemannslugarer, men standarden utviklet seg raskt. Før Gullfaks A var det vanlig med fire- og tomannslugarer på produksjonsplattformer. Da planleggingen av Gullfaks A startet, mente både driftsorganisasjonen – ledet av Jacob Bleie – og prosjektledelsen at énmannslugarer var avgjørende for trivsel og et godt arbeidsmiljø.

Utformingen av boligkvarteret ble derfor et viktig diskusjonstema. På land var det nylig blitt innført krav om énmannsrom i brakkeleirer for anleggsarbeidere, og fagforeningene støttet fullt ut at dette også burde gjelde offshore.[REMOVE]Fotnote: Status. (1982.) Vol. 9, nr 20. Gullfaks A får enkeltlugarer.

Statoil forsto at dersom Gullfaks A ble bygget med énmannslugarer, ville det sette en ny standard for hele sokkelen. For å overbevise beslutningstakerne ble det bygget en fullskala modell av lugaren i kjelleren på prosjektkontoret i Asker. Modellen, som minnet om lugarene på cruiseskip, imponerte. Statoil-direktør Arve Johnsen ble invitert på befaring – og godkjennelsen kom raskt. Statoil møtte imidlertid motstand fra utenlandske operatører, som var bekymret for kostnader, plass og vektbegrensninger.

Med Gullfaks A ble énmannslugarer etablert som ny standard i den norske delen av Nordsjøen. Av de 330 sengeplassene om bord var 220 enkeltlugarer. For å håndtere perioder med høy bemanning, som under sammenkopling og større vedlikehold, ble lugarene utstyrt med fleksible løsninger: en ekstra seng ble festet på veggen kunne vippes ned og fungere som overkøye, slik at to personer kunne dele rommet midlertidig.

Artikkelen er basert på Helge Hatlestad. (2021). Femti år med oljeproduksjon. Min historie. [Helge Hatlestad].