En teknologisk milepæl
Undervannsfabrikken er Statoils teknologivisjon om å drive feltutvikling i krevende områder og på store havdyp.[REMOVE]Fotnote: Equinor. (2015, 3. juli). Verdens første undervanns våtgasskompressor til Gullfaks. Verdens første undervanns våtgasskompressor til Gullfaks – equinor.com
Gullfaksfeltet i Nordsjøen hadde lenge vært en viktig kilde til olje og gass for Norge. Men petroleumsproduksjonen hadde falt dramatisk og feltet var i ferd med å tømmes. Skulle feltet fortsette driften i lengden måtte utvinningsgraden økes. Men hvordan kunne det la seg gjøre?
Gjennombruddet kom med utviklingen og installasjonen (i 2015) av verdens første våtgasskompressor på havbunnen ved Gullfaks C-plattformen.[REMOVE]Fotnote: Energi24.no. (2015, 15. oktober). Statoil i gang med våtgasskompresjon på Gullfaks. Teknologien representerte, ifølge Statoil, et kvantesprang og en betydelig innovasjon innen olje- og gassutvinning. Våtgasskompressoren kunne bidra til økt utvinning på eksisterende felt og gjøre det mulig å starte utvinning fra mindre lønnsomme felt. Målet var å øke utvinningen fra Gullfaks Sør fra 63 prosent til 73 prosent.
Konseptet var som følger: Den ubehandlede brønnstrømmen strømmet inn i kompressoren, ble kjølt ned, komprimert og så sendt videre i gassrørene til Gullfaks C. Vanligvis ble dette gjort på plattformene.[REMOVE]Fotnote: Bergens Tidende. (2015, 17. juni). Milliardmaskin skal snart senkes. Når gassen ble komprimert på havbunnen og trykket i rørledningen økte, ville den strømme lettere til Gullfaks C, hvor den kunne prosesseres videre.
Kompressoren var 40 meter lang, 70 meter bred og 12 meter høy og veide hele 950 tonn. Den ble koblet på eksisterende rørsystemer, 15 kilometer fra Gullfaks C på 135 meters havdyp.
Prosjektet startet i 2008 og tok utgangspunkt i en flerfase-pumpeteknologi utviklet av Framo Engineerings (senere OneSubsea).
Havbunnskompressorene var basert på norsk teknologi. Flere leverandører og underleverandører, hovedsakelig fra Vestlandet, var involvert. Selve hjertet i systemet – våtgasskompressorene – ble levert av Frank Mohn på Flatøy.
En trøblete start
Det ble en trøblete oppstart for undervannsfabrikken. I mai 2016 besluttet Statoil å stenge begge kompressorene for gjennomgang og sjekk. Bakgrunnen var en lekkasje i den 16 kilometer lange kontroll-ledningen mellom Gullfaks C og kompressorstasjonen. Det tok lang tid å få på plass ny kontroll-ledning. I juni 2017 ble anlegget på nytt satt i produksjon og fungerte deretter etter hensikten.[REMOVE]Fotnote: Gjerde, K. Ø., Nergaard, A., Nergaard, Arnfinn, & Norsk oljemuseum. (2019). Subseahistorien : norsk undervannsproduksjon i 50 år. Norsk oljemuseum Wigestrand: 250.
Fakta
Våtgasskompresjon er en nøkkelteknologi for å opprettholde produksjonen av olje og gass på norsk sokkel. Utover 2000-tallet falt petroleumsproduksjonen i Norge dramatisk. Store og lønnsomme felt var i ferd med å tømmes. Løsningen for å motvirke dette var å øke utvinningsgraden på eksisterende felt og i tillegg starte utvinning fra mindre lønnsomme felt. Det krevde ny og kosteffektiv teknologi, som blant annet havbunnsbasert brønnkompresjon og vanninjeksjon. Havbunnskompresjon av brønnstrømmen muliggjorde lengre rørføringer og mulig ilandføring av brønnstrømmen, noe som kunne minske bruken for dyre plattformsløsninger.
Våtgasskompressorer på norsk sokkel:
Gullfaksfeltet (2016)
Åsgardfeltet (2016)
Troll C (2020)