Dykkerbråk

Statoil ønsket i første omgang dykking på Gullfaks C, Kvitebjørn og Tordis. Ifølge Statoil ville det være både billigere og mer effektivt å bruke dykkere i stede for undervannsroboter til å utføre reparasjoner, legge nye rør og andre nødvendige arbeidsoppgaver på havbunnen.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad. (2021, 9. februar). Dykkere får flere millioner i erstatning etter ekstremdykk fra norsk skip.

I 1991 ble grensen for maks dyp satt til 180 meter. Det ble riktignok aldri innført et forbud mot dypdykking. Grensen reguleres gjennom en samtykkeordning. Selskapene kunne søke Petroleumstilsynet om tillatelse til å gjennomføre bemannede undervannsoperasjoner dypere enn 180 meter og dokumentere at ønskede dykk var forsvarlige. For de fleste var det likevel en forståelse av at dypdykk hørte historien til.

Så da Statoil i 2016 igjen vurderte å gjenoppta den kontroversielle dypdykkingen på Gullfaks, var det mildt sagt kontroversielt. Motivet var etter selskapets egne uttalelser å spare penger. Slikt blir det bråk av. Siste gang dykkere var dypere enn 180 meter på norsk sokkel, var i 1989. Den gang ble det dykket til 220 meter på nettopp Gullfaks C.[REMOVE]

Fotnote: Stavanger Aftenblad. (2016. 14. mai). Statoil vil dykke ned til 225 meter.

En feilslått verifisering

I 2002 mente flere selskaper at det var behov for dykkere på større dyp og det ble gjennomført et såkalt verifikasjonsdykk. Hensikten var i første rekke å demonstrere en mulig dykkerberedskap helt ned til 250 meter. Sammen med Norsk Undervannsinstitutt NUI organiserte Statoil, Hydro og Esso et tørt verifikasjonsdykk i testkammer. Syv dykkere og en medisinstudent tilbrakte 20 døgn i trykk tilsvarende 250 meters havdyp, for å fastslå at det ikke innebar risiko å utføre arbeid på slike dybder.

For seks av de åtte deltakerne ble det i ettertid avdekket skader og bare to av de syv dykkerne kunne fortsette karrieren etter dykket.[REMOVE]Fotnote: Gjerde, K. Ø., & Ryggvik, Helge. (2009). Nordsjødykkerne (p. 391). Wigestrand: 343. Dykket var såpass mislykket at Statoil påla seg selv en operasjonell grense på 180 meter. Oljedirektoratet slo samtidig fast at de ikke ville gi tillatelse til dypere dykk.

I 2016 hadde Statoil skiftet mening. Nå var holdningen at utvikling av både regelverk, prosedyrer og ikke minst utstyr hadde kommet så langt at det igjen var lav risiko forbundet med dypdykking.

I Norge har det vært gjennomført mange og omfattende studier av langtidseffektene på petroleumsdykkere. Et av de viktigste fagmiljøene er Norsk senter for dykkermedisin ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

Forskerne her gikk kraftig ut og advarte mot å utvide dykkergrensene i Norge. Dypdykking ble fortsatt forbundet med høy risiko for dykkerne – spesielt med hensyn til negative langtidsvirkninger.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad. (2021, 9. februar). Dykkere får flere millioner i erstatning etter ekstremdykk fra norsk skip I en rapport presentert i 2014 kom det frem at det fantes holdepunkter for at dykking i seg selv kunne gi varige effekter på nervesystemet som igjen kunne gi forringet livskvalitet.[REMOVE]Fotnote: Bergens Tidende. ((2016, 9. juli). Leger skeptisk til Statoil-dykking.

Statoil fastholdt likevel sitt syn og viste blant annet til at det foregikk rutinemessig dykking til betydelig større dyp andre steder i verden. Internasjonalt var det regnet som uproblematisk å dykke ned til de dybdene det her var snakk om.[REMOVE]Fotnote: Bergens Tidende. ((2016, 9. juli). Leger skeptisk til Statoil-dykking.

Det var ikke bare Statoil som forsøkte å argumentere for dykking ned til 225 meter. Presset på å dykke dypere enn 180 meter var økende fra flere selskaper.

Argumentene fikk ikke gjennomslag og etter mye oppmerksomhet i media, valgte Petroleumstilsynet å ikke realitetsbehandle søknaden fra Statoil. Det ble ikke noe av Statoils dykkerfantasi.

Fortsatt dykking – til 180 meter

I 2024 blir det fortsatt gjennomført mange dykk på norsk sokkel – både metningsdykk og overflateforsynt dykking. Metningsdykking innebærer at dykkeren jobber fra en dykkerklokke som transporterer dykkeren under trykk fra kammer på skipet til arbeidsstedet i sjøen, men maksimalt til 180 meter. Dykkeren oppholder seg under trykk i kammer på dykkerfartøyet mellom arbeidsøktene.

Overflateforsynt dykking innebærer at dykkeren går ned i vannet på overflaten, utfører jobben på det aktuelle arbeidsdypet (mindre enn 50 meters dyp), og returnerer til overflaten. Ekstra kompresjon/dekompresjon i kammer på overflaten kan være en del av slik dykking.

I 2023 ble det innrapportert 111 388 mann-timer i metning ved dykking på norsk – og utenlandsk sokkel under norsk jurisdiksjon. Dette tilsvarer 326 dager hvor dykkere satt i metning. To tilløp til hendelser ble totalt rapportert inn.

Bruk av overflateforsynt dykking offshore er mindre brukt. Her hadde dykkerne kun 171 timer i vann. I 2023 ble det ikke rapportert noen hendelser ved overflateorientert dykking på norsk sokkel.[REMOVE]

Fotnote: Rapport fra havindustritilsynets dykkedatabase dsys – 2023. Rapport fra DSYS (havtil.no)