Den fjerde dimensjon
Da den første planen for utbygging og drift (PUD) for Gullfaks ble levert myndighetene i 1982 var det forventet at 44 prosent av reservene i reservoaret kunne hentes opp. Det ville bety at over halvparten av all olje i feltet ville ligge igjen når produksjonen ble stengt. Den siste drøye halvdelen av ressursene krevde en annen teknologi og produksjonsmetode enn det en hadde tilgang til på 1980-tallet.
Produksjonstoppen ble nådd i 1994, og feltet gikk etter hvert over i det som blir kalt haleproduksjon. For å opprettholde produksjonen var Statoil avhengig av økt utvinning. En måte var å fase inn mindre satellittfelt, som Gullfaks Sør[REMOVE]Fotnote: Gullfaks Sør ligger like sør for Gullfaks. Feltet ble påvist i 1978, men omfatter flere funn gjort i årene etter. (1998) som også omfatter flere mindre funn gjort i årene etter, Gullveig, Rimfaks og Skinfaks.
Men det var også viktig å øke utvinningsgraden fra hovedfeltet.
En utfordrende grunn
Å få ut mer olje fra Gullfaksfeltet var mer komplisert enn fra andre felt. Hovedreservoarene på Gullfaks består av sandstein med gode egenskaper. Men det er likevel ikke et enkelt felt å produsere fra. Grunnen er oppstykket med mange forkastninger som krever mange dreneringspunkt. Det betyr kontinuerlig høy boreaktivitet.
Etter tiår med produksjon lå fortsatt en del olje igjen i reservoarets mindre rom. Gullfaks-lisensen var blant de første til å våge seg ut med ny seismikkteknologi for å finne de resterende oljelommene. Helt siden 1996 ble det gjennomført regelmessige seismikkundersøkelser i 4D.
Metoden innebar at det ble gjennomført flere seismiske undersøkelser i 3D under samme forutsetninger, men på forskjellige tidspunkt. Når bildene ble sammenlignet oppsto en fjerde dimensjon, tidsdimensjonen som ga et innblikk i hvordan olje og vann har strømmet i reservoaret og hvor det fantes gjenværende olje.
Denne firedimensjonale «time-lapse»-teknologien var Gullfaks-lisensen den første i verden til å bruke. Senere er 4D-seismikk benyttet på de fleste Statoil-opererte felt.[REMOVE]Fotnote: We (Statoil) Norsk: internmagasin for Statoil. 2012 Nr. August
Seismikk:
- 2D-seismikk samles inn med én lyttekabel.[REMOVE]Fotnote: Når det skytes seismikk, lages en høy lyd av en trykkbølge som sendes ut fra luftkanonen. Lydbølgen går gjennom havet og ned i jordskorpa. Når lydbølgen treffer overganger mellom geologiske lag, blir den reflektert til overflaten. Lydbølgen fortsetter nedover, og refleksjoner sendes opp for hvert lagskifte den møter. De reflekterte lydbølgene fanges opp av hydrofoner (mikrofoner). Det gir et relativt grovmasket bilde av undergrunnen. Dette nyttes til rekognosering i nye leteområder.
- 3D-seismikk samles inn ved hjelp av flere parallelle lyttekabler. Dette gir et tredimensjonalt og detaljert bilde av undergrunnen og nyttes i fasen hvor et selskap vurderer potensialet og verdien av en petroleumsforekomst.
- 4D-seismikk består av gjentatte 3D-innsamlinger. Den fjerde dimensjonen er tid. 4D-seismikk utføres for å se om det har skjedd forandringer i reservoaret som følge av produksjon eller injeksjon over tid. Denne typen seismikk nyttes på felt i produksjon.[REMOVE]Fotnote: Norsk Petroleum. Seismikk. https://www.norskpetroleum.no/leting/seismikk/
Økt utvinning – IOR
Utover 1990-tallet ble det mye snakk om økt utvinning (Improved oil recovery – IOR) som refererer til den ekstra utvinningen utover det som ble beskrevet i PUD-en. I 1993 ga Oljedirektoratet ut sin først statusrapport om temaet[REMOVE]Fotnote: Oljedirektoratet. (1993, november). Økt utvinning – norsk kontinentalsokkel. og i 1998 delte Oljedirektoratet ut IOR-prisen for første gang, en utmerkelse for kreativitet, tålmodighet og risikovilje når det gjaldt å ta i bruk metoder og teknologi for å øke utvinningen utover det som kunne forventes.[REMOVE]Fotnote: Sokkeldirektoratet. (2024. 19. juli). Improved Recovery Award. Improved Recovery Award – Sokkeldirektoratet (sodir.no) I 2004 fikk Gullfaks-organisasjonen prisen for iherdig innsats for å få mer olje ut av reservoarene.
I perioden mellom 2007 og 2014 ble en rekke banebrytende innovasjoner innført på Gullfaks – godt hjulpet av den høye oljeprisen.
Pris til forskerpioner
En av dem som var med på innføringen av den fjerde dimensjon er Martin Landrø, professor i anvendt geofysikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Landrø er en av pionerene innen utvikling og bruk av 4D-seismikk. Gjennom mange år har han gitt betydningsfulle teoretiske og praktiske bidrag til forbedring av denne teknologien. Han var en sentral aktør i den første utprøvingen av 4D-seismikk på Gullfaksfeltet.[REMOVE]Fotnote: Geoforskning. (2014. 26. august). IOR-prisen 2014 til Martin Landrø. https://geoforskning.no/ior-prisen-2014-til-martin-landro/
Kvalifisering og videreutvikling av teknologien har gitt økt utvinning og en verdiøkning på seks milliarder norske kroner bare fra Gullfaks.[REMOVE]Fotnote: Equinor. (2007.18. oktober). «Forskerpris til seismisk pioner» https://www.equinor.com/no/news/archive/2007/10/18/ResearcherPrize I 2014 fikk han IOR-prisen (nå Improved Recovery Award) for sitt arbeid med å utvikle 4D-seismikk for kartlegging, produksjonsstyring og overvåking av reservoarer, blant annet på Gullfaks.