B for betong
Drivverdighetsrapporten for Gullfaks fase I ble levert til myndighetene 20. november 1980. Der gikk lisensen gjennom flere mulige utbyggingsløsninger for blokk 34/10.
Stortinget landet 10. juni 1981 på en trinnvis utbygging av feltet, hvor bygging av to plattformer, i den vestlige delen av reservoaret, ville utgjøre fase I. Regjeringen godkjente utbyggingen 9. oktober samme år.
Planene for Gullfaks A var forholdsvis konkrete allerede da feltet ble godkjent utbygd i 1981. Det skulle bygges en integrert bolig-, produksjons-, og boreplattform med betongunderstell. Konseptet for Gullfaks B var mer i støpeskjeen.
I Statoils årsrapport for 1981 var Gullfaks B kun omtalt i én setning. Den skulle være en kombinert bore- og boligplattform, med driftsstart i 1989.[REMOVE]Fotnote: Det norske stats oljeselskap a.s. (1981). Årsberetning og regnskap 1981 (s. 7). Hva gjaldt understellet var ingenting hugget i stein (eller betong).
Fra stål til betong
I 1980 var planleggingsarbeidet rundt Gullfaks B basert på en foreløpig antakelse om at det skulle bygges en stålplattform. Gullfaks B skulle sende produksjonen til Gullfaks A, og trengte ikke et eget prosesseringsanlegg. Det gjorde at understellet ikke måtte bære like tungt, som igjen muliggjorde en stålinnretning.
Imidlertid skulle betong etter hvert bli det foretrukne byggematerialet. Skiftet skjedde delvis som følge av at den nødvendige mengden stål var større enn først antatt. Andre faktorer var at Statoil etter hvert hadde blitt svært fortrolige med betong, som hadde blitt brukt på alle Statfjord-plattformene. Samtidig ville et betongunderstell øke lagringskapasiteten på feltet.[REMOVE]Fotnote: Hatlestad. H, Femti år med oljeproduksjon: min historie (2021). s. 39
I Statoil sin årsrapport for 1982 er det lagt til ytterligere en setning i omtalen av Gullfaks-utbyggingen: «B-plattformen skal ha en bærestruktur av betong.»[REMOVE]Fotnote: Det norske stats oljeselskap a.s. (1982). Årsberetning og regnskap 1982 (s. 10).
Ved inngangen til 1983 var det altså avklart at også Gullfaks B skulle bygges som en egen betongplattform. Men det var flere aktuelle løsninger for hvordan betongkonstruksjonen kunne designes.
Design av betongunderstell
Statoil fikk inn to bud på byggingen av betongunderstellet til Gullfaks B. Ett fra den franske Doris-gruppen, som blant annet hadde designet Ekofisk-tanken, og ett fra Norwegian Contractors (NC). Felles for begge var at dekket skulle bæres av tre skaft.
De to budgivernes plan for bunnstrukturen var imidlertid svært ulik. Doris-gruppen baserte seg på fire større celler, en i hvert av hjørnene, på en kvadratisk grunnstruktur. Tilbudet fra NC lignet mer på innretningen som hadde blitt brukt på tidligere condeep-er.
Kontrakten på byggingen av understellet gikk til NC. Statoil begrunnet valget med at NC hadde vært overlegne på pris. Begge konseptene fremsto som realistiske og funksjonelle.
Byggearbeidet startet i mars 1985 og, i likhet med Gullfaks A-understellet, i Hinnavågen og Gandsfjorden. Kontraktsverdien var 940 millioner 1983-kroner, og inkluderte forprosjektering av det mekaniske utstyret i betongdelen.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. (1983). Nr. 17, s. 2.