A-skaftene tar form i GandsfjordenStatoil inntar Sandsli

B-byggestart i tørrdokk

person AV OLE KVADSHEIM, NORSK OLJEMUSEUM
Byggingen av understellet til Gullfaks B startet 22. oktober 1984, tidligere enn først ventet. Arbeidet i tørrdokken gikk som planlagt, til tross for nabokrangler om støy.
Byggearbeidet har kommet godt i gang i tørrdokken. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum
— Byggearbeidet har kommet godt i gang i tørrdokken. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

I oktober 1983 fikk Norwegian Contractors (NC) kontrakten på byggingen av understellet til Gullfaks B. Kontrakten inkluderte forprosjektering og planlegging knyttet til det mekaniske utstyret som skulle installeres i understellet. Kontrakten beløp seg til 940 millioner 1983-kroner (3,2 milliarder 2024-kroner).  

Planlagt byggestart var satt til mars 1985.[REMOVE]Fotnote: Status: internavis for Statoil-ansatte. (1983). Nr. 17, s. 2. Faktisk byggestart skjedde nesten et halvt år tidligere.  

Det formelle startskuddet for betongfundamentet til Gullfaks B ble markert 22. oktober 1984 i Hinnavågen i Stavanger. Statoils tekniske direktør, Jon Huslid, og Norwegian Contractors-direktør, Sigmund Brusletto, deltok på seremonien hvor grunnsteinen ble støpt inn konstruksjonen, i bunnen av det som skulle bli betongskjørtet.[REMOVE]Fotnote: Stavanger Aftenblad 23. oktober 1984. Vått for Gullfaks B. s 5  

Jon Huslid fra Statoil (til venstre) og Sigmund Brusletto fra NC (til høyre) står foran grunnsteinen til Gullfaks B. Den ble støpt inn i jernsøylene som skulle bli til nederste del av skjørtet til plattformen. Foto: Leif Berge/Equinor

 

Arbeidet i tørrdokken foregikk i et års tid, før nederste del av betongcellene var klar for sjøsetting i Gandsfjorden, høsten 1985. 

Betongskjørtet i tørrdokken. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum

 

Leieavtale

NCs anleggsområde i Hinnavågen var utleid av kommunen, for perioder på tre år av gangen. Kort tid etter at byggingen av Gullfaks B hadde startet, ba NC om enten å få inngå langtidsleie eller kjøpe området. Treårsavtalene hadde gitt fleksibilitet, og mulighet til å inngå kontrakter med oljeselskapene som strakk seg utover leieperioden. Men på den andre siden gjorde tidsbegrensningen at det ble mer risikabelt å investere tungt i området.  

NC signaliserte at firmaet, med en mer forutsigbar avtale, blant annet ville investere mer i støydempende tiltak. På grunn av et høyt støynivå hadde det utviklet seg til et dårlig klima mellom NC og naboene, under arbeidet med Gullfaks. Naboer rapportere om mye støy mellom kl. 6 og 23. På det verste hadde støynivået nådd 77 desibel, tilsvarende lyden av en bil som tuter.[REMOVE]Fotnote: Jølbo. O, (05.12.1984). Mindre Støy med Langtidsleie. Stavanger Aftenblad. s. 10 I tillegg ville NC gjøre om «det skjeve tårnet» til et konferanselokale.

50 meter høyt og en helningsvinkel på 16 grader: dette er det skjeve tårnet i Stavanger. Foto: Norsk Fly og Flyfoto A/S/Norsk Oljemuseum

Leieavtalen som hadde vært gjeldende under byggingen av Gullfaks B gikk altså ut ved årsskiftet 1987/1988.[REMOVE]Fotnote: Jølbo. O. (23.mai. 1987). Hinnavågen uten plattformer. Stavanger Aftenblad. s. 8 I april 1987 fikk selskapet den langtidsavtalen de hadde bedt om. Avtalen gjaldt for 20 år. 

Byggingen av de nederste delene av cellene holdt seg til tidsplanen og i slutten av august 1985 var det klart for sjøsetting i Gandsfjorden, hvor konstruksjonen skulle bygges videre opp i høyden.

Tørrdokken er fylt med vann og betongcellene er klare for å bli slept lenger ut i fjorden for videre glidestøping. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum
A-skaftene tar form i GandsfjordenStatoil inntar Sandsli
Publisert 1. juli 2024   •   Oppdatert 16. januar 2026
© Norsk Oljemuseum
close Lukk